Intervju som metode

Intervju er en fantastisk metode for innsamling av data, direkte fra en kilde, eller for å samle inn meninger og perspektiver fra forskjellige hold. Intervjuer blir veldig relevante i studier, og er noe som blir tatt opp og brukt under arbeid med bachelor-, master-, eller Ph.d.-oppgaver.

Det finnes mange forskjellige former for intervjuer. Man kan avholde formelle eller uformelle intervjuer, man kan strukturere dem eller la intervjuobjektene snakke helt fritt. Det avhenger litt av hvilket formål intervjuet har og hvilken type informasjon man er på jakt etter.

Et intervju sørger for at man får innhentet informasjon direkte fra noen, gjennom en samtale med dem. Dette utgjør en unik mulighet for å få frem perspektiver som ikke finnes andre steder og å komme med oppfølgingsspørsmål hvis det er noe man ikke forstår eller vil vite mer om.

Intervjuer er også lurt å ta opp, enten med en lydopptaker, eller gjennom å filme samtalen hvis den anholdes digitalt, for eksempel via Zoom. Hvilke tiltak og hvordan man arbeider med opptaket og intervjuet etterpå, har mye å si for hvor enkelt det er å bruke dem i studiearbeidet.

Formelt eller uformelt intervju

Om man skal bruke formelt eller uformelt intervju som utgangspunkt, avhenger av hva formålet med intervjuet er, hvem man snakker med og hvilken type informasjon man prøver å uthente. Noen forventer en viss seriøsitet og at du stiller forberedt, mens noen ganger er bare temaene ømfintlige.

Hvis man planlegger og strukturerer intervjuet og samtalen kaller man det gjerne for et formelt intervju. Dette er intervjuer hvor man vet nøyaktig hvilken informasjon man er på jakt etter, og hvor man vet at personen man snakker om kan ha noe interessant å si om et gitt, mer innsnevret tema.

Uformelle intervjuer åpner for mer utforsking av informasjon. Uten å være for bundet til en rekke med spørsmål og ved å holde god flyt og tone i en samtale, finner man gjerne ut ting man ikke visste at man lurte på engang, og kan ta spørsmålene litt mer på sparken.

Du bør likevel ha en generell idé om hva du er på jakt etter og ikke bli for usaklig. Alle intervjuer bør ha et generelt utgangspunkt, og en intervjuguide som reflekterer hvor bundet intervjuformen skal være og sier litt om både innholdet og formålet til intervjuet.

Strukturert eller ustrukturert intervju

Begreper som også brukes for å si noe om hvordan et intervju avholdes, er strukturert og ustrukturert. Disse begrepene betyr mer eller mindre det samme som Formelt og uformelt intervju, og blir brukt på samme måte, men er begreper man bør være kjent med.

Et formelt intervju vil være strukturert og være fokusert på å samle inn så mye informasjon som mulig. Man vil da gjerne avholde flere intervjuer og samle inn mer data, som for eksempel fra brukergrupper eller lignende, for å få et overblikk i noe. Spørsmålene vil reflektere dette.

Man finner da altså mer avklarte og definerte spørsmål i disse intervjuene, mens de ustrukturerte intervjuene, som da er mer uformelle, ofte er mer oppsøkende. Man er på jakt etter mer detaljert informasjon, gjerne om noe man ikke helt forstår, og få mer personlig innsikt, enn ren data.

Så forskjellene kan være store, og man trenger selvfølgelig ikke å holde seg helt fast til intervjuformen, men intervjuobjektet bør føle seg sikker på hva det er de stiller opp til, og hvilken type informasjon du vil ha av dem. Så gjerne nevn intervjuformen i henvendelser eller intervjuguider.

Studier og mål

Ulike intervjuformer passer til forskjellige mål. For studier hvor man skriver lengre oppgaver, da gjerne bachelor eller master, for eksempel, er intervjuer helt perfekte. Man kan bruke både kvantitative intervjuer for å få bekrefte eller avkrefte noe man spesifikt lurer på.

Man kan likedan bruke kvalitative intervjuer for å få frem informasjon på felter hvor man trenger hjelp med å få fylt ut kunnskapshull eller for å få frem personlige meninger og perspektiver om saker. Dette er veldig nyttig for å underbygge sine egne poenger, og er fantastiske kilder til detaljer.

Det avhenger altså av hvilken oppgave man jobber med, men det finnes alltid et behov for intervju, eller situasjoner hvor intervjuer iallfall er et godt alternativ. Når man jobber med intervjuer, er det viktig å ha utstyr og planer klare. Vit hvordan du skal bruke intervjuet og planlegg deretter.

Ulike studiesteder kan ha forskjellige regler for oppbevaring og utførelse av opptak, samt deling av dem, så pass på hvordan du lagrer og bearbeider dine intervjuer. Intervjuer kan også transkriberes og lagres i tekstform, som er sikrere og lettere kan anonymiseres, noe som ofte er et krav eller ønske.

Få hjelp til transkripsjon

Transkripsjon er tidkrevende arbeid, men tillater god lagring av intervjuer, i tekstform. Å ha et intervju lagret i tekst gjør det mye enklere å jobbe med, og bruke som kilde i dine oppgaver og arbeid. Det er lettere å lete frem spesifikk informasjon, lettere å dele og kan som sagt anonymiseres.

God transkripsjon vil også gjøre det lettere for deg å få med seg hva som blir sagt om det eventuelt skulle være lydproblemer, bakgrunnsstøy eller språkvansker. Man sørger da for at man ikke går glipp av noe som blir sagt, eller misforstår, og kan lese, klippe og lime mens man jobber med oppgaven.

Det utgir også en veldig god kilde å henvise til, som man kan legge ved eventuell innsending. Ved å ha intervjuet lagret i en helt vanlig DOCX-fil kan man sitere enkelt ved å klippe og lime og referere til utsagn og delt informasjon veldig enkelt. Dette er veldig viktig når man bruker andres informasjon.

Så få hjelp av oss i Din Transkribent til å få skrevet dine intervjuer om til tekstfiler, så du kan sørge for god, anonym lagring for dine intervjuobjekter, samarbeidspartnere og enkelt kan henvise til og bruke intervjuene i dine studier og bachelor-, master-, eller Ph.d.-oppgaver!