Intervju som metode

Intervju som en del av en oppgave, for en bachelor, master eller PhD, tar for seg veldig mange sider av saken og gir til slutt et veldig oversiktlig og godt overordnet blikk på et tema. Jo mer data man får inn, jo mer nøyaktig og bedre kan man jobbe med dem i etterkant.

Når man skriver en slik oppgave, er det viktig å vite hvordan man skal gå frem, med da eventuelle intervjuer, som vil styrke oppgaven. Det gjelder å vite hvem man skal spørre, og hva som er viktig å spørre om, samtidig som det er mer avanserte og strukturelle ting man bør tenke på underveis.

I kvalitative intervjuer ønsker man å skape dybdekunnskap om et tema, og gjerne da en hendelse med alle faktaene rundt, som hva som førte til enkelte beslutninger, og hvilke tanker som blir lagt til grunne for valg som har blitt tatt, for eksempel, som er veldig interessant fra et forskerperspektiv.

Det finnes forskjellige arbeidsmetoder, og forskjellige måter å gå frem i et intervju. I denne artikkelen går vi gjennom et utvalg av dem, og noen overordnede aspekter som bør tas i betraktning når man starter med intervjuarbeid.

Semistrukturert intervju

Man kan gjøre et strukturert, ustrukturert eller semistrukturert intervju. Et semistrukturert intervju har spørsmålene skrevet på forhånd, og brukes for å se forskjeller i svar fra forskjellige personer. Alle får de samme overordnede spørsmålene, men kan få forskjellige oppfølgingsspørsmål.

Ved å tenke ut spørsmålene på forhånd, er det lettere å gjøre intervjuobjektet trygg på deg og samtalen, og man kan styre samtalen, samtidig som man ikke kveler objektet med ting man merker at de ikke vil svare på. Ved å vite hva du skal spør om og hva du vil vite mer om, stiller du sterkere.

Når man har litt struktur, gjerne med overordnede temaer, merker intervjuobjektet at det er lagt ned en del arbeid i intervjuet, og at de ikke blir spurt om ting som er helt irrelevante og tilfeldige, men at det er en grunn for det, og det virker profesjonelt og trygt, samtidig som det er enklere å jobbe med.

Forskningsintervju

En samtale er den enkleste måten å få informasjon og å dele kunnskap, tanker og opplevelser med andre. Dette gjør forskningsintervju til en veldig interessant form for datainnsamling. Et slikt intervju kan brukes i videre forskning alene, nesten uten redigering og supplering, eller sammen med annet.

Ved å hente inn informasjon som ellers er vanskelig å få fatt i, som ulike menneskers opplevelser av hendelser, eller tanker rundt metoder, finner man nye vinklinger, eller får bekreftet/avkreftet tanker og påstander, som man vil utprøve i forskningen. Dette er veldig nyttig i studiesammenheng.

Jo bedre og mer forberedt intervjuobjektet stiller til intervjuet jo bedre, så ved å sende en intervjuguide, gjerne også sammen med et samtykkeskjema, som må undertegnes hvis dataen skal kunne brukes, sørger du for at objektet vet hva intervjuet kommet til å omhandle.

Analyse av intervjudata

Når man har innhentet data fra disse intervjuene, er det på tide å analysere dem. Her er det mange metoder for hvordan man går frem, og mange verktøy som er nyttige langs veien. Et av disse verktøyene er transkripsjon. Hvis man har opptak av intervjuene, kan disse bli gjort om til tekst.

Ved å ta opptak av intervjuene, enten digitalt eller ved en opptaker, kan man transkribere dem, noe som gjør dem mye lettere å bruke videre. Dette er ofte det første steget for arbeid med et intervju. Det er samtidig tidkrevende arbeid, og det finnes god hjelp å få på dette feltet.

Når man skal analysere slik data, må man tolke hva som egentlig menes med det som blir sagt, og hva det vil si i forhold til en eventuell problemstilling. Ting som selvforståelse, teoretisk forståelse og sunn for nuft, er faktorer som bør tas i betraktning. Da også for din egen forståelse, i etterkant.