Kvalitative og kvantitative data
Kvalitative og kvantitative data danner grunnlaget for all forskning, enten det er innen medisin, biologi, teknologi eller andre fagfelt. Dataene som samles inn gjennom forskning kan være i form av tall, men også data som ikke er mulig å tallfeste.
Her forklarer vi deg forskjellen på kvalitative og kvantitative data, blant annet ved å dele noen eksempler!

Forskjell på kvalitativ og kvantitativ metode
Hvorvidt du har kvalitative eller kvantitative data, avhenger av hvilken forskningsmetode du har brukt. Man skiller vanligvis mellom kvalitativ og kvantitativ metode.
Kvantitativ metode er den forskningsmetoden som tas i bruk dersom du skal samle inn og analysere kvantitative data. Sistnevnte er data som kan tallfestes (tall og øvrige mengdetermer).
Kvalitativ metode derimot, innebærer at data blir samlet inn i form av tekst heller enn tall. Ved kvalitativ forskning ser gjerne forskeren etter tendenser eller trender basert på informasjon som er samlet inn gjennom intervjuer eller lignende.

Eksempel på kvantitativ metode
Kvantitativ metode innebærer at man samler inn kvantitative data som kan analyseres ved å ta i bruk statistiske metoder som for eksempel tabellanalyser, korrelasjonsanalyser eller regresjonsanalyser.
Metoden brukes gjerne når det er ønskelig å danne en representativ oversikt over forhold som kan kategoriseres som generelle. Kvantitativ metode lar deg også teste ut teorier og hypoteser.
Ønsker du for eksempel svar på «hvor mange», er kvantitative metode det riktige valget. Et eksempel er å finne ut av hvor mange sykehjemsbeboere som opplever utmattelse som følge av bruk av et spesifikt medikament.

Kvalitativ metode – et eksempel
Dersom du har et forskningsspørsmål som ikke kan besvares i form av tall eller andre mengdetermer, er det kvalitativ metode som tas i bruk.
Her kan du for eksempel ha et forskningsspørsmål som «Hvordan kan sykepleiere påvirke sykehjemsbeboere sin opplevelse av livsglede på sykehjemmet?».
Når kvalitative data skal analyseres, må som regel forskeren tolke det intervjupersonene har sagt, hva som er observert eller hva slags informasjon tidligere forskning har kommet frem til. Ofte brukes koding av datamaterialet for å oppdage tendenser.
Man kan for eksempel kode ordene i et intervju med sykehjemsbeboere i forbindelse med overnevnte problemstilling. Dersom svaret «samtaler» eller «kommunikasjon» går igjen, kan dette tyde på at sykehjemsbeboere får mer livsglede gjennom kommunikasjon.

Kan man kombinere kvalitative og kvantitative data?
Ja, det er mulig å kombinere kvalitative og kvantitative metoder under forskning, noe som gjerne omtales som «mixed methods» eller «MM».
Dette gjøres gjerne når man ønsker å oppnå en mer komplett og helhetlig forståelse av forskningsspørsmålet enn hva man klarer å oppnå med kun én av metodene.

Hvordan samle inn kvalitative og kvantitative data?
Det finnes mange datainnsamlingsmetoder som kan brukes enten du skal samle inn kvalitative eller kvantitative data. Kvalitative data kan for eksempel samles inn gjennom intervjuer, observasjon eller ved å gå gjennom eksisterende forskning på feltet.
Kvantitative data samles gjerne inn ved hjelp av telling, kalkulasjoner, strukturerte intervjuer eller målinger, noe som gjør det mulig å komme frem til resultater i form av statistikk. Man kan også gå gjennom tidligere kvantitative studier, og konkluderebasert på dette.

Kvalitative intervjuer – hvordan analysere innholdet?
Innen kvalitativ forskning er det veldig vanlig å bruke kvalitative intervjuer. Dette innebærer ofte dybdeintervjuer med intervjuobjekter, og det er da vanlig å spille inn samtalen på et lydklipp.
Ved å spille inn intervjuet kan man klare å få med seg all informasjonen, noe som vanskelig lar seg gjøre om man skal ta notater underveis.
Så, hvordan kan du egentlig analysere data fra muntlige intervjuer? Det vanligste er å overføre innholdet fra lyd- til tekstform. Dette gjøres gjennom transkribering. Du får da intervjuet i skriftlig format, og kan deretter kode dataene for videre analyse.

Trenger du hjelp med transkribering?
Kvalitative og kvantitative data som samles inn gjennom forskning danner grunnlaget for moderne vitenskap. Mens kvalitative data gjerne samles inn i form av ord og meninger, er kvantitative data vanligvis tallbaserte.
Blant de mest populære forskningsmetodene finner vi kvalitative intervjuer, der intervjuobjektene kan besvare spørsmål i dybden. Intervjuet spilles gjerne inn på en lydfil, og må deretter transkriberes for at man skal kunne analysere dataene.
Transkribering av kvalitative data og intervjuer kan være veldig tidkrevende. Da er det fint å vite at du/dere kan få hjelp! Din Transkribent har lang erfaring med å hjelpe studenter og forskere med transkribering, og kan tilby rask og pålitelig levering.
Kontakt oss i dag for hjelp med transkribering av forskningsintervju!