PICo ved kvalitative studier

Mange bruker PICo innen kvalitative studier. PICO/PICo er en metode som ofte benyttes innen evidensbasert forskning der man ønsker å konstruere et helsefaglig forskningsspørsmål – for eksempel til bachelor eller masteroppgaver.

Vi skal her se nærmere på bruk av PICO og PICo i kvalitative studier!

Hva er PICO?

PICO er en metode eller prosess som er laget for å hjelpe deg med å utvikle et forskningsspørsmål – som for eksempel en problemstilling i en bachelor- eller masteroppgave.

PICO brukes nærmere bestemt til å tydeliggjøre forskningsspørsmål, og er til dette formålet et veldig godt hjelpemiddel. Akronymet «PICO» står for følgende: 

• Patient (pasient, eventuelt populasjon eller problem)
• Intervetion (intervensjon, eventuelt eksponering)
• Comparison (sammenlikning)
• Outcome (utfall)

Dette er komponentene et forskningsspørsmål ofte består av innen kvantitative studier, altså studier der tall analyseres.

Et eksempel er «Hva er effekten av antidepressiva sammenlignet med lysterapi på depresjon hos pasienter med demens»? Her er populasjonen demensrammede, intervensjonen antidepressiva, sammenligningen lysterapi og utfallet depresjon.

Hva er PICo med liten o?

PICO er en velegnet modell å bruke når man ønsker å konstruere et forskningsspørsmål innen kvantitativ forskning. Er det derimot snakk om kvalitative studier, benyttes helst PICo.

Når du bruker PICo ved kvalitative studier, er modellen bygget opp på følgende måte:

• Patient (P): Hvilket problem eller hvilken populasjon er det snakk om?
• Interest (I): Hvilken prosess, aktivitet, erfaring eller opplevelse er det snakk om?
• Context (Co): Hvilken kontekst er det snakk om?

Hvorfor brukes PICO-skjema?

PICO eller PICo er nyttig når du skal lage en problemstilling og ønsker å forsikre deg om at alle viktige elementer inkluderes i forskningsspørsmålet.

Ved å bruke et PICO/PICo-skjema kan du sette opp ulike forslag til hvordan problemstillingen skal bygges opp, og enkelt få oversikten du trenger.

Når du har laget et forslag du er fornøyd med, kan du gjerne forhøre deg med veilederen din og finne ut om forskningsspørsmålet er verdt å jobbe videre med.

Videre forskning

Etter at du har utarbeidet en problemstilling du ønsker å forske videre på, gjelder det å finne en egnet metode. Det kan for eksempel være snakk om et kvalitativt forskningsintervju der du henter inn nødvendige data.

Når du skal utføre et forskningsintervju er det vanlig å spille inn lyden slik at du ikke går glipp av viktige opplysninger fra intervjuobjektet. Deretter er det tid for analyse av dataene som er hentet inn, og da er det som regel nødvendig å konvertere lyd til tekst.

For å kunne analysere kvalitative data kan du blant annet bruke koding, der det hentes ut tendenser og mønstre fra materialet du har hentet inn. Da trenger du som regel en skriftlig versjon av datamaterialet (intervjuet).

Transkribering av intervju er en prosess der man lytter gjennom klippet og skrives ned alt som blir sagt. Dette kan være tidkrevende, men er en viktig del av jobben. Når du har dataene skriftlig kan de analyseres, før du til slutt kan konkludere.

Motta hjelp med transkribering av data til bachelor- eller masteroppgave

Har du brukt PICo ved kvalitative studier? Dette er en fin metode å bruke når du skal komme frem til et forskningsspørsmål. Når problemstillingen er klar, kan du sette i gang med å innhente data gjennom for eksempel kvalitative forskningsintervjuer.

Dersom du har forskningsintervjuer som du gjerne skulle hatt skriftlig, kan transkribering være en god løsning. Prosessen er imidlertid tidkrevende, og da er det fint å vite at vi kan hjelpe deg.

Vi har hjulpet mange forskere og bachelor-/masterstudenter med transkribering, og har dyktige transkribenter som gjerne hjelper deg også.

Kontakt oss i dag for rask og effektiv transkriberingshjelp av høy kvalitet!